Kategoriarkiv: Kontakt meg

E-post: william.h.pedersen@gmail.com
LinkedIn: https://www.linkedin.com/in/william-hofsnes-pedersen-78b521116/

Hva er Blockchain?

Mange har kanskje hørt Blockchain vært omdiskutert i media de siste årene, men hva er egentlig Blockhain og hvordan fungerer det? I dette innlegget vil jeg gå nærmere inn på hva Blockchain er og hvordan det kan effektivisere forskjellige sektorer.

https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain

Så hva er egentlig denne teknologien som mange kaller for den største innovasjonen siden Internett?

Blockhain er mest kjent som teknologien som ligger bak Bitcoin. Det store med Bitcoin var at det nå var mulig for to parter å gjøre transaksjoner uten en tredjepart som versifiserte transaksjonen. Hvorfor blockchain representerer noe revolusjonerende er nettopp muligheten for å gjøre en transaksjonen uten en tredjepart. Blockchainteknologien er en form for database hvor dataene er lagret hos alle på blockchainnettverket og ikke bare på ett sted. Navnet kommer fra at datene lagres som en kjede av blokker og hver enkelt blokk er låst med en unik kode. Teknologien kan brukes til alt fra kontrakter, digital identifikasjon, eiendomsjournaler, til håndtering av rettigheter til musikere.

«En blockchain er en database bestående av transaksjoner, organisert i blokker, distribuert i et nettverk.» (Sprint.no)

Hvordan fungerer det?

Systemet går rundt ved at alle som laster ned programmet bidrar med datamaskinkraft. Selve informasjonen ligger i et nettverk med flere millioner datamaskiner, som sørger for at informasjon er korrekt. Teknologien fungerer slik at endringer av informasjon ikke kan skje uten at flertallet av de som deltar godkjenner endringen. Endringer styres av pre-definerte regler/algoritmer som gjelder for en type transaksjon. Dermed vil endringene istedenfor skje med at det tilføyes ny informasjon i form av nye blokker, som videre gjør at det alltid er mulig å følge utviklingen. Dette gjør at det vil være vanskelig for en datamaskin å lure systemet, slik at data ikke kan manipuleres.

https://www.mn.uio.no/ifi/studier/masteroppgaver/nd/blockchain-enabled-energy-billing.html

Flere entusiaster mener at dette er fremtidens teknologi, at store deler av samfunnet vårt vil basere seg på blockchain fremover. Bedrifter innenfor alle typer industrier rundt omkring i verden prøver nå å finne løsninger på hvordan blockchain kan integreres med eksisterende tjenestetilbud. Under vil jeg presentere to forskjellige sektorer som blockchain kan effektivisere.

Forsyningskjeder

Et aspekt ved Blockchain er at det muliggjør en sikrere og mer synlig overvåkning av transaksjoner. Forsyningskjeder er i utgangspunktet en serie transaksjonsnoder som kobles sammen for å flytte et produkt fra produksjonshallen, til utsalgsstedet. Med bruk av blockchain kan man følge hele prosessen fra produksjon til salg i en permanent desentralisert rapport. Dette er med å redusere ekstra kostnader, tidsforsinkelser og menneskelige feil. Nå implementerer flere startups dette i sine forsyningskjeder. Et eksempel er Provenance som har bygget et sporingssystem hvor bedrifter kan samle og presentere informasjon om produkter og deres forsyningskjeder. Ved å koble denne informasjon til forskjellige enheter, som for eksempel en butikk, en pakke eller online sporing, har man nå muligheten til å se hele reisen til sitt produkt. 

Helsevesenet

Noen av de største utfordringene innen helsevesenet kan løses ved et blockchain-system som gjør det mulig for helsepersonell å få tilgang til våre helsepapirer på en sikker og enkel måte. Uavhengig hvor mange ganger du bytter lege eller forsikringsselskap, kan helsepersonell enkelt finne ut viktig informasjon fra dine papirer som ligger i dette systemet. I tillegg kan man få tilgang til sine helseopplysninger umiddelbart og når som helst, som vil for eksempel kunne tilby leger livreddende informasjon i en nødssituasjon. 

Blockchainteknologien kan brukes til mye mer enn det jeg har nevnt ovenfor , som for eksempel bank/finans, salg og leie av bil, reklame og markedsføring, og mye mer. At teknologien har et stort potensiale som åpner for innovasjon innenfor en rekke bransjer er det ingen tvil om! 

Kilder:
https://www.compello.com/no/ordbok/blockchain/
http://www.ethereum.no/blog/hva-er-blockchain
https://coinweb.no/hva-er-blockchain/
https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain
https://www.cbinsights.com/research/industries-disrupted-blockchain/

Equinor og deres tiltak til en bærekraftig utvikling

Equinor er et internasjonalt energiselskap og er den største operatøren på norsk sokkel. Deres arbeid går ut på å utvikle olje, gass, vind og sol i mer enn 30 land. Dette forsyner 170 millioner mennesker med den energien de måtte trenge til å jobbe, koke, reise og mye mer. I den siste tiden har Equinor rettet et større fokus mot en bærekraftig fremtid og bekjempe negativ klimapåvirkning. Allikevel er olje-og gassbransjen en stor bidragsyter til klimaendringene og spørsmålet er om Equinor kan være med å snu dette.

https://www.equinor.com/no/news/2019-03-15-annual-sustainability-reports-2018.html

Som mange andre virksomheter, må også Equinor ta hensyn til klimaendringene. I følge deres nettside satser selskapet stort på bærekraftig utvikling og har planer om å gjennomføre flere grep fremover. I tråd med Paris-avtalen har Equinor lansert et nytt klimakart som skal sikre en konkurransedyktig og robust forretningsmodell for fremtidig verdiskapning.

En ambisjon Equinor har lansert, er å redusere netto karbonintensiteten med minst 50% innen 2050(Equinor.no). I tillegg ønsker de å tidoble den fornybare energikapasiteten innen 2026. I Norge skal Equinor jobbe med å redusere klimagassene fra egenopererte felt og landanlegg ned mot null innen 2050. Dette skal de klare ved bruk av fornybar energi, som for eksempel vindkraft. I 2018 opplyste selskapet at at de skulle investere 100 milliarder kroner i fornybar energi fram mot 2030.

«Som en del av energibransjen må vi være en del av løsningen for å bekjempe klimaendringene og bidra til avkarbonisering, i takt med hvordan samfunnet endrer seg. Eldar Sætre – konsernsjef i Equinor. (Equinor.no)

https://www.equinor.com/en/news/2018-12-17-aasta-hansteen.html

Det er ikke noe nytt at oljebransjen får mye kritikk for arbeidet de gjør. Myndigheter, investorer, samfunnet generelt og spesielt oss unge har i de siste satt økt press for oljeselskapene, og hvordan de jobber med bærekraft. For selv om Equinor ønsker å satse på fornybar og klimavennlig energi, ser vi fortsatt et stort omfang av investeringer i olje og gass. I en artikkel fra Aftenposten i 2019 sa Chris Garrard fra Culture Unstained om Equinor og deres satsing på fornybar energi; «Men samtidig satser de altså mye mer på olje og gass. Så det blir litt som at huset ditt står i brann, og så får du en bøtte med vann til å prøve å slukke brannen med, samtidig som de spruter på bensin fra andre siden.»

IEnergi og klima, en nettavis som fokuserer på klima skrev et innlegg i 2019 hvor de også reagerer på hvordan Equinor bruker pengene sine. Noen av punktene som blir nevnt er at produksjonen av olje og gass i 2018 var det høyeste noen sinne og oversteg målet for samme år. Samme år gikk kun 4% av investeringsbudsjettet til fornybar energi. Selskapet har tidligere fått mye tyn for navneendringen fra Statoil til Equinor og kalte dette for tynn PR. Å skulle endre navn for å bevise bedre hvem man er og hvor man vil i fremtiden hjelper lite når produksjonen av olje og gass fortsetter og fortsetter. Chris Garrad fra Culture Unstained sa til Aftenposten i 2019 at realiteten er at Equinor fortsatt er et oljeselskap uansett hvordan man vrir og vender på det.

https://www.tu.no/artikler/equinor-ba-om-razzia-hjemme-hos-tidligere-ansatt-grunderen-krever-na-23-millioner-i-erstatning/475264

På Equinor sin hjemmeside nevnes det flere tiltak som selskapet gjøre i fremtiden for å sikre en mer bærekraftig utvikling og senke klimautslippene. Det som er bra er at flere oljeselskaper nå konkurrerer om hvem som er mest bærekraftig og setter seg ambisjoner og mål for fremtidig vekst. Det er et stykke igjen før Equinor er en del av løsningen, med tanke på at de fortsetter å ta opp store mengder med olje og gass rundt omkring i verden. Som NHH professor Trine Dahl sa i 2019 – Norge har omfavnet alle globale klimaavtaler, men på samme tid er vi storleverandør av olje og gass og blant verdens rikeste nasjoner – takket være denne industrien.

Kilder:
https://www.equinor.com/no/how-and-why/sustainability.html
https://www.equinor.com/no/about-us.html
https://energiogklima.no/kommentar/folg-pengene-equinor-klima/
https://www.aftenposten.no/okonomi/i/qn9xO0/navneskiftet-handler-bare-om-tynn-pr-equinor-er-fortsatt-er-et-oljeselskap
https://www.dagbladet.no/kultur/equinor-seiler-under-falskt-flagg/71798586

Grønn forsyningskjede

Å si at din er bedrift er grønn eller bærekraftig er ikke lenger godt nok. Dine kunder, samarbeidspartnere, til og med dine ansatte ønsker å vite hvor bærekraftig din bedrift er. I dette vil jeg forklare hva en grønn forsyningskjede er og trekke frem Thule som et eksempel på hva de gjør for at deres bedrift skal være mest mulig bærekraftig.

https://www.legalzoom.com/articles/7-steps-to-sustainable-supply-chain-management

Bærekraftig forsyningskjede

En forsyningskjede er en samling av ressurser som er nødvendige for å produsere en vare eller tjeneste, fra leverandørens ende til sluttbruker. Mens selve bedriften kan ligge i ett land, kan ressursutvinning, produksjon og ferdigmontering av produktet foregå i andre land. For mange bedrifter betyr dette at flyten av materialer og produkter er en av de store ulempene til klimapåvirkningen. Som skrevet i innledningen er det ikke lenger bare et statlig press for at bedrifter skal oppnå en mer bærekraftig fremtid. Dette gjør at selskaper nå streber etter å operere på en mer miljøvennlig og bærekraftig måte.

At det å bli mer grønn og mer miljøvennlig er fremtidens vei er det ingen som benekter. En grønn forsyningskjede vil derfor bli mer og mer aktuell fremover, skal bedrifter kunne følge den store etterspørselen blant kunder. Grønne forsyningskjeder omhandler et skifte fra tradisjonelle verdikjeder, til mer bærekraftige verdikjeder. En måte bedrifter kan gjøre dette på, er ved å evaluere hele sin forsyningskjede. Med dette menes alt fra hvor råvarene fås tak i, videre gjennom hele produksjonsprosessen, til forbruker får og bruker produktet, og til slutt avhending eller gjenvinningsmuligheter for deres produkt/er. En grønn forsyningskjede kan bestå av effektiv og pålitelig produksjon, ansvarlig valg av kilder og logistikk, men også etiske standarder i forretningsforholdene.

https://www.thule.com/nb-no/about-thule/environment

Thule – En virksomhet som tar bærekraft på alvor

Thule er en bedrift som virkelig jobber med å få sin forsyningskjede så bærekraftig som mulig. Thule ble etablert i sverige i 1942 og produserer diverse produkter til aktive familier og friluftsentusiaster, som går ut på alt fra skibokser og barnevogner, til diverse sportsstativer. Klima og miljø er noe Thule har som en rød tråd gjennom hele deres virksomhet. Bedriften henter råvarer fra mer enn 30 land, produserer i 7 land og leverer til 140 land, så er det ingen overraskelse at transport og logistikken er ansvarlig for mye av klimapåvirkningen. Thule jobber derfor med å utnytte kapasiteten og optimalisere pakkingen på deres leveranser. I tillegg arbeides det med å redusere transport kostnadene og å heller bruke togtransport der hvor det er mulig, og mindre vei-og flytransport.

Thule produserer produkter som har et bærekraftig design. Med dette menes produkter av høy kvalitet med gode og tekniske løsninger. Hvordan gjør de dette? Jo, ved et bevisst valg av produkter, resirkulerte materialer, en energieffektiv produksjon og optimalisert pakking. Nøkkelkomponenter kan enkelt byttes ut eller repareres noe som fører til en enklere produktreparasjon. Dette gjør at produktet får lenger levetid, slik at vi enkelt kan reparere istedenfor å bare kaste om noe skulle blitt ødelagt. Produkter som varer lenger, er bedre for miljøet.

https://takrails.no/thule-14713-thule-logo-sort.html

Thule gjør mye mer for å være en bærekraftig virksomhet. For deres leverandører har de regler i forhold til arbeidsrett, helse og sikkerhet, menneskerettigheter og miljøet. De har også egne og uavhengige revisjoner som følger med om kravene blir oppretthold, og ser på hvor det kan gjøres forbedringer. De har også satt seg som mål å redusere klimapåvirkningen i 2020 ved at 100% av elektrisiteten deres skal komme fra sertifiserte fornybare kilder. Thule gjør virkelig en innsats for å være en bærekraftig virksomhet og ha en grønn forsyningskjede.

Kilder:
https://www.thule.com/nb-no/about-thule/environment#p1
https://www.thule.com/nb-no/about-thule/about-the-thule-brand
https://www.rmagreen.com/rma-blog/what-is-sustainable-supply-chain-management
http://www.sustainable-scf.org/

Grønn disruptiv endring

Grønn disruptiv endring er et begrep som har blitt brukt de senere årene for å beskrive apper, innovasjoner og prosesser som er med på å endre hvordan vi gjør ting. Vi lever for tiden i en verden av uendelige muligheter og valg hvor tjenester og produkter lanseres i et stadig raskere tempo. Nye løsninger kan bygges på toppen av eksisterende teknologi raskere enn noen gang før og det er nettopp her disruptiv endring/innovasjon kommer inn.

https://www.corporatecomplianceinsights.com/sustainability-performance-esg-reporting/

Hva er en disruptiv innovasjon?

En disruptiv innovasjon eller «en banebrytende innovasjon» ble først definert i 1995 av Clayton M. Christensen som «en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell irrelevant».

Så, hvordan fungerer det?

Når en bedrift med begrensede økonomiske tiltak er i stand til å utfordre de store og veletablerte aktørene i markedet, beskrives dette som en disrupsjon. Mens de store aktørene fokuserer på å forbedre sine varer og tjenester, ignorerer de ofte konkurransen fra de andre markedssegmentene. I disse «low-end» markedssegmentene har nye selskaper nå mulighet til å kapre markeder med en lavere pris enn de store aktørene kan tilby. Dette er produkter og tjenester som regel vil være billigere, enklere og «gode nok» enn de veletablerte aktørene sine tradisjonelle produkter. De nye inntrengerne tar seg inn i markedssegmenter som store aktører ser på som lite attraktive. Etter en stund vil inntrengerne ta seg opp i hovedsegmentet med bedre kvalitet på sitt produkt eller tjeneste. Kunder velger heller å bruke inntrengeres tjenester, enn de store aktørene og disrupsjon er realisert. Disrupsjon oppstår i low-end markeder(som nevnt ovenfor) og/eller i new-marked hvor inntrengerne klarer å snu ikke-kunder til kunder.

Et prakt eksempel på disruptiv innovasjon er strømmetjenesten Netflix. De brukte en ny forretningsmodell med ny teknologi for å «forstyrre» et eksisterende marked. Fra å tilby en DVD-per-post leietjeneste, til å lansere en online filmstrømmetjeneste. De så markedssegmenter som ble oversett av Blockbuster, en gigant innen filmutleie på slutten av 90-tallet. I dag brukes Netflix av over 100 millioner mennesker globalt hvor det er mulig å se alt fra filmer og serier til dokumentarer.

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/P9B3ze/netflix-ker-prisene-i-norge

Hva med grønn disruptiv endring?

En grønn disruptiv endring står i favør av bærekraftig utvikling og fordeler dette medbringer for vårt samfunn, miljø og klima. Forbrukere i dag, spesielt ungdommer, har tatt et større ansvar for bærekraftige løsninger og miljøvennlige produkter. Skal selskaper overleve må de finne nye innovative løsninger som er med på å skape en grønnere verden.

Elbiler

Første tanken jeg hadde når jeg leste meg opp på grønn disruptiv endring, var elbiler. Teknologien innen elektriske kjøretøy har gjort et kjempesprang de siste årene, hvor spesielt utviklingen innen batteriteknologi har utmerket seg veldig. Det har aldri før vært så mange mange bilmerker og modeller å velge mellom innen elbil-industrien. Og flere skal det bli. Elektriske kjøretøy i Norge har tatt helt av og utgjør en stor markedsandel av bilsalget. Vi skal ikke langt tilbake hvor vi så en markedsandel på én prosent. Det beviser at disrupsjon er en prosess som ikke bare er gjort over natten, men kan ta flere år før det blir en suksess.
Som ansatt hos en bilforhandler, var jeg selv vitne til overgangen fra biler med fossilt drivstoff, til helelektriske biler . Fra å ha en bilbutikk bestående av store SUVer, til tøffe sportsbiler, bestod nå salgshallen av E-Golf, Nissan Leaf og Kia Soul EV.

Fordelene med elbiler er at de er langt mer energieffektive enn biler med forbrenningsmotor. Elbilene kjører utslippsfritt og har et mye lavere CO2-utslipp enn bensin-og dieselbiler. Andre fordeler økt gjenbruk av råvarene i batteriene, ny batteriteknologi basert på mer klimavennlige og bærekraftige råvarer, i tillegg til flere endringer som skal gjøre elbilen enda mer klimavennlig.

Grønn disruptiv endring/innovasjon er absolutt positivt og viktig for den bærekraftige utviklingen. Vi ser en stor utvikling innen nye innovasjoner og metoder for å gjøre verden et bedre sted for oss og kommende generasjoner å bo.

https://www.autocar.co.uk/car-news/best-cars/top-10-best-premium-electric-cars

Kilder:
https://www.viima.com/blog/disruptive-innovation
https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hva-er-disruptiv-innovasjon
https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/P9B3ze/netflix-ker-prisene-i-norge
https://elbil.no/om-elbil/elbil-energi-og-miljo/
https://www.autocar.co.uk/car-news/best-cars/top-10-best-premium-electric-cars
https://www.corporatecomplianceinsights.com/sustainability-performance-esg-reporting/


Forretningsmodellen som fokuserer på mer enn bare inntekter og omsetning

I mitt første blogginnlegg skrev jeg om FNs bærekraftsmål og Fliteless, som har tatt på seg et sosialt og miljømessig ansvar for å utvikle og produsere så miljøvennlig sko som mulig. Denne uken vil jeg ta for meg sirkulær forretningsmodell og videre ta utgangspunkt i Andfjord Salmon AS som har utviklet en ny og bærekraftig måte å drive lakseoppdrett.

https://www.andfjord.no/om-andfjord-salmon

Fra lineær til en sirkulær forretningsmodell

På grunn av økt fokus på bærekraft, nye teknologiske utviklinger og imøtekomme nye kundekrav, står nå forretningsmodellene i varehandel under press. I lang tid har vi fulgt en lineær forretningsmodell som i hovedsak går ut på et «bruk og kast» samfunn. Med dette menes at vi tar opp råvarer fra jorden, produserer produkter, selger og bruker, før det så blir kastet eller resirkulert. Ulempen med denne type forretningsmodell er at det medfører til ekstrem sløsing av ressurser. I en verden med begrensede ressurser, klimautfordringer og økt fokus på bærekraft vil jeg si at den lineære forretningsmodellen er lite fungerende og fremtidsrettet.

https://www.osloregionen.no/event/sesjon-pa-oslo-urban-arena-sirkulaere-byer-og-kommuner/

Er sirkulære forretningsmodeller fremtiden?

For å gjøre verden mer bærekraftig må vi over fra en lineær, til en sirkulær modell. I følge (Nygaard, 2019) skal denne modellen «gi oss en forståelse for hvordan produkters livssyklus fremover skal resirkulerer materialer tilbake i verdikjedene samtidig som tilstrekkelige mijøhensyn tas». Målet er å beholde ressursene vi har i verdikjeden, fremfor å hele tiden hente ut nye fra jorden. Man ønsker å få mest mulig ut av produktet slik at levetiden og bruken til produktet blir lenger. Det stilles i dag større krav fra myndigheter, investorer og forbrukere rundt bærekraft i bedrifter. Dette gjør at det bedrifter i dag har et mye større ansvar om de ønsker å oppnå en bærekraftig og lønnsom forretning. Sirkulære forretningsmodeller er med å skape ny kundeverdi og nye muligheter for fortjeneste til selskapet, uten å hente ut nye ressurser.

Andfjord Salmon AS

Fiskeoppdrett har i løpet av de siste tiårene blitt en svært viktig del av norsk økonomi. I dag står Norge alene med salg av fisk for mer enn 65 milliarder kroner årlig.(SNL, 2019) Tradisjonell oppdrett i sjø har flere ganger blitt kritisert på grunn av næringens påvirkning på miljøet. Bærekraftig produksjon har derfor nå blitt et av fokusområdene for videre vekst i sektoren. Her ønsker man å løse problemer knyttet til lakselus, ikke-bærekraftige ingredienser i fiskefôr og utslipp til lokalmiljøet rundt der produksjon befinner seg. Med dette ser vi at det har vokst frem en ny nisje innenfor sektoren, landbasert oppdrett.

Et selskap som har tatt til tanke for dette er Andfjord Salmon AS som ligger på Andøy i Vesterålen. Her bygges det et nyskapende oppdrettskonsept der man produserer laks på land. Hovedfokuset til selskapet er innovasjon og bærekraftig produksjon av laks. Som nevnt over er noen av hovedproblemene til fiskeoppdrett lakselus og utslipp til lokalmiljøet. Andfjord Salmon sin teknologi går ut på et lukket gjennomstrømningssystem. Kort fortalt skiller dette seg fra produksjon i merder i sjø ved at man kontinuerlig pumper vann opp fra havet til bassenger på land, før vannet til slutt renses og blir sluppet ut igjen. Ifølge selskapet skal dette føre til et nullutslipp, noe som er betraktelig bedre enn det vi ser fra tradisjonelle oppdrettsanlegg. Typiske tilfeller av utslipp der vil være fra både overfôring av fisken, slam, rester fra medisinering eller avføring. Videre, ved å pumpe opp rent næringsrikt vann (hentet fra 160 m og 30 m dyp), med optimal sjøtemperatur sommer og vinter, unngår man lakselus og optimerer både vekst- of leveforhold for laksen.

Selskapet har satt seg som mål å sette et lavest mulig fotavtrykk og ha fokus på en grønn og miljøvennlig produksjon. Svinn er også noe de har tatt til tanke og har ambisjoner om at det skal komme under 5% gjennom nye rensemetoder. Som oppdrettsnasjon har vi spennende tider i vente, da vi ser fler av disse prosjektene vokse frem. Prosjekter skal benytte ulik teknologi, og i motsetning til Andfjord sitt gjennomstrømningsanlegg ser vi også at flere skal ta i bruk RAS-teknologi. Her vil opp mot 99% av vann benyttet i produksjonssyklusen bli resirkulert og gjenbrukt.

https://www.andfjord.no/om-andfjord-salmon

Kilder:

Nygaard, Arne. 2019. Grønn markedsføringsledelse. 1.utgave. Bergen: Fagbokforlaget. 
https://www.andfjord.no/om-andfjord-salmon
https://medium.com/sprintconsulting/sirkulære-forretningsmodeller-hvordan-skape-både-bærekraftig-og-lønnsom-innovasjon-d71f62dfbba
https://www.osloregionen.no/event/sesjon-pa-oslo-urban-arena-sirkulaere-byer-og-kommuner/
https://www.framtiden.no/aktuelle-rapporter/874-sirkulaer-framtid-om-skiftet-fra-lineaer-til-sirkulaer-okonomi/file.html

Slik jobber Fliteless for å nå FNs bærekraftsmål.

FN har 17 forskjellige bærekraftsmål. Dette er mål som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 for å bli kvitt fattigdom, sosial ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

https://www.fn.no/Undervisning/VGS/FNs-baerekraftsmaal#&gid=1&pid=1

Jeg har valgt å ta for meg en «ny» bedrift som heter Fliteless. Grunnen til at jeg har valgt Fliteless er fordi de satser stort på gjenbruk. Dette passer bra med FNs bærekraftsmål nummer 12, «Ansvarlig forbruk og produksjon». Delmål 12.5 sier «Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk».

Fliteless er en norsk gründerbedrift. De lager klassiske dressko med fokus på komfort og helseforebyggende såler samtidig som det skal se bra ut. De har satt seg et sosialt og miljømessig ansvar, som går ut på å utvikle og produsere så miljøvennlige sko som mulig. For eksempel er yttersålene laget av resirkulerte materialer fra gamle yttersåler, plastflasker og brukt gummi. Fliteless har en ordning som heter give-&-get som går ut på du kan donere dine brukte sko i en gjenvinningsstasjon, og kan få 40% avslag på dine nye sko om du har handlet fra de tidligere. De ønsker å gjøre oss forbrukere oppmerksomme på at det finnes andre muligheter for våre sko som bare blir liggende i skapet eller havner i søpla. Ordningen bygger på at de har tillit til at sine kunder holder sin del av avtalen ved å levere skoene sine til en gjenvinningsstasjon. De ønsker ikke å få tilsendt skoene via fly da dette ikke er et bærekraftig alternativ. Som de skriver på sine sider; «We believe in people and a sane sustainable idea.»

https://fliteless.com/about/

Dette er en bedrift jeg har stor tro på, da forbrukerne er mer miljøbevisste. Ved å kunne gi sine brukte sko, for å så få rabatt på sine nye vil kunden handle med bedre samvittighet. I en verden full av overforbruk har Fliteless klart å lage en bedrift som selger produkter som er 100% resirkulerbare og har satt seg som mål å minske overproduksjon. Jeg gleder meg til å følge med videre.

Hva tenker dere om slike bedrifter som Fliteless? Er dette en bedrift dere ville vurdert å handle fra? Legg igjen en kommentar!

Kilder:
https://fliteless.com/about/
https://norad.no/globalgoals